Forsiden | Om LCHF | Nyheter | Kurs/konferanser | Linker | Kontakt oss

> Forsiden
Lavkarbo/LCHF
> Kostprogram LCHF
> Helsegevinster med LCHF
> Nyttig lesestoff!
> gBook

Hvorfor LCHF?

Er du ofte slapp og mangler motivasjon i hverdagen? Er du ofte desperat sulten når du kommer hjem fra jobb? Blir du ofte sulten kort tid igjen etter et måltid? Har du lett for å legge på deg, og vanskeligheter med å slanke deg?

Antakeligvis er det på grunn av at du ikke får i deg riktig mat. For mye karbohydrater gjør at blodsukkeret skyter i været, og daler raskt ned igjen. Dette gir store svingninger i insulinnivået og er direkte skadelig for kroppen. For mye karbohydrater gjør at hormonet insulin blir utsondret. Insulinet gør at blodsukkeret tas opp av kroppens muskler, og overflødig energi lagres som fett. Insulinet blokkerer samtidig kroppens forbrenning, og resultatet av for mye karbohydrater gir deg blodsukkerfall og du blir trøtt og ofte sulten - helst på noe søtt eller karbohydratrik mat. På sikt vil et slikt berg og dalbane nivå på blodsukkeret utvikle alvorlige sykdommer.

I dag er det vanlig å spise fra 60 - 80 % karbohydrater til hvert måltid. Statens ernæringsråd anbefaler brød, korn og pasta som hoveddelen av vårt kosthold, og anbefaler videre at vi skal spise lite, og magert kjøtt. På et slikt kosthold er det umulig for en fet person å bli slank, og det er umulig for en med diabetes å bli frisk. Når man ikke får fett i kosten, og mesteparten av maten består av karbohydrater blir man heller aldri mett. Fettet gjør deg mett, mens karbohydrater gjør deg sulten.

Det er sikkert mange som har slanket seg opptil flere ganger med kurer og ulike vektklubber med gode resultater. De aller fleste av disse går opp i vekt igjen kort tid etter vektnedgangen, og gjerne mer enn de veide i utgangspunktet. Det er slett ikke alle som klarer å gå ned på vanlige slankekurer - svært få faktisk. Det er heller ikke noe rart, for ingen mennesker liker å være sultne.

Sten Sture Skaldeman er en av de som har slanket seg opp fra 108 kilo til 145 kilo. Han har fulgt de svenske matmyndighetenes kostholdsråd til punkt og prikke i flere år, uten annet resultat enn vektøkning og en særdeles dårlig helse. Da han ga opp hele slankingen sin, og spiste totalt motsatt av hva ernæringsrådet anbefalte han, oppdaget han at kiloene begynte å renne av.

Sten Sture Skaldemans hjemmeside

Lavkarbokost/LCHF er ikke noe nytt
Allerede i 1967 kom Dr. med. Wolfgang Lutz med et budskap om å spise mindre karbohydrater og mer protein og fett. Han har gjennom sin 40 år lange karriere som indremedisiner behandlet over 15.000 med kostholdsrelaterte sykdommer med lavkarbokost.

Industrialisert kosthold
De såkalte vestlige sivilisasjonssykdommene som hjerte- og karsykdom, overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, kreft, mage- og tarmsykdommer, tannråte og en rekke andre, økte med en eksplosiv fart i løpet av 1900-tallet, og da særlig i industriland. Wolfgang Lutz fikk i 1957 ideen om at datidens kosthold ikke ikke var i samsvar med det evolusjonære kostholdet. Det inneholdt for mye mel og sukker. Et kosthold basert på korn og sukker var ukjent i den flere millioner år lange evolusjonshistorien vår.

Mindre brød og sukker
Det viktigste ernæringsrådet fra Lutz er å begrense inntaket av karbohydrater i kostholdet, og øke inntaket av protein og fett. Et slikt opplegg er med på å skape energibalanse med friske og naturlige matvarer. Lutz viser hvordan et karbohydratfattig kosthold kan reversere, og i noen tilfeller kurere mange ulike sykdommer. Et inntak på mellom 60 og 72 gram karbohydrat er nok.

Fortere mett
Når man erstatter karbohydrater med fett og protein holder man seg mett lenger og man har ikke behov for å spise mellom måltidene. Lutz mener det ikke finnes noen vitenskapelig grunnlag for at et fettfattig kosthold er sunt. Derimot kan han dokumentere at mennesket i uminnelige tider har oppnått god helse med et kosthold dominert av fett (mettet fett). Et fettrikt kosthold gjør det lettere å holde seg slank, det virker mettende og fjerner suget etter søtsaker og småspising.

Virkningen er motsatt når det er snakk om sukker og karbohydrater. Karbohydrater utløser hormoner som gir signaler om fettlagring (blodsukkeret går opp), og det igjen gjør oss raskt sultne kort tid etter et måltid fordi blodsukkeret daler raskt ned igjen. Mange tradisjonelle slankekurer består derfor gjerne av 6 - 8 måltider om dagen akkurat på grunn av dette. Et lavkarbokosthold gir et normalt og stabilt blodsukker uten disse jo-jo svingningene.

Lær av urbefolkningene
Lutz' fascinasjon for ernæring og de fysiologiske virkningene av kostholdet på menneskekroppen begynte for alvor etter at han hadde studert beretningene til den islandske antropologen Vilhjalmur Stefansson. Han foretok beregninger av kroppens behov for glukose (sukker) og kom fram til at et inntak på 60-72 g per døgn var optimalt for en voksen person. Anbefalingene beskrev ikke nøyaktig hvor mye fett og protein man burde spise, men basert på kostforslagene i hans bøker kan man se at fettandelen varierer fra 50-60 til nærmere 80 energiprosent.

Boken "Bedre uten brød" (org. "Leben ohne Brot") er en av våre viktigste bøker på dette området. Boka inneholder også norske pasienthistorier og er gjennomarbeidet for norske forhold av blant andre ernæringsterapeut Jens Veiersted, dr.philos. Dag Viljen Poleszynski og kostholdsveileder Kenn Hallstensen.

Kilder: Mat & Helse, Kostreform KOS